Plikt eller bare lurt med revisor for drosjeeier?
Artikkelen kan lastes ned som publisert i bladet ”Taxi” nr. 2 2011 her.
I denne artikkelen skal vi ta for oss når drosjeeierens virksomhet blir revisorpliktig, samt om det for enkelte kan være en billig forsikring å frivillig benytte revisor for gjennomgang av regnskapet, selv om loven ikke innebærer en plikt til dette.
Det er varierende grad av kompetanse eller forståelse av regnskap, samt skatte- og avgiftsreglene blant drosjeeierne. De fleste må sette sin lit til sin regnskapsfører. Likevel er det eierne selv som har ansvaret for regnskapet, og som i utgangspunktet må bære konsekvensene av regnskapsførernes eventuelle feil.
Konsekvensene av en feil i regnskapet kan være unødig bruk av tid i forbindelse med bokettersyn, uventede skatteog avgiftskrav, samt straff i form av tilleggsskatt eller tilleggsavgifter, eller straffedom for overtredelsene. I verste fall kan også løyve tilbakekalles. Spørsmålene eierne må stille seg er følgende: Kan vi stole på egen kompetanse når det gjelder kontroll av eget regnskap?
Tåler vi risikoen som følge av eventuelle feil i regnskapet? Enkeltpersonsforetak har slik dagens regelverk er, plikt til å foreta revisjon av regnskapet når samlede driftsinntekter overstiger 5 MNOK, og gjennomsnittlig ansatte overstiger 5 årsverk. Det er virksomheten selv som har ansvaret for oppfølging av revisjonsplikten. Revisjonsplikten inntrer fra det påfølgende år virksomheten overstiger enten kravet til omsetning eller gjennomsnittlig antall årsverk.
I desember 2010 fremsatte Finansdepartementet forslag til endringer i revisjonsplikten. Blant annet foreslås det at aksjeselskaper ikke lenger skal ha ubegrenset revisjonsplikt, men skal følge samme reglene som enkeltpersonsforetak.
I tillegg ble det foreslått å endre revisjonsplikten til først å inntre når omsetningen overstiger 5 MNOK, og antall ansatte gjennomsnittlig overgår 10 årsverk, mot tidligere 5 årsverk. Det kan nevnes at advokater har revisjonsplikt, uavhengig av omsetning eller antall ansatte. I forhold til løyvemyndighetens fortolkning av kravet til ”god vandel” i yrkestransportloven, kunne mange drosjeeiere nytt godt av en revisjonsplikt generelt for alle som har drosjeløyve. Et slikt krav ville gjøre det vanskelig å avlønne sjåfører svart, og dermed behovet for å redusere omsetningen hos drosjeeiere for å slippe å betale sjåførenes skatt. Bransjen ville således ikke blitt styrt av sjåfører, som kan sette krav til eierne grunnet stor etterspørsel av deres arbeidskraft. ”Rene drosjevirksomheter” ville således hatt samme konkurransevilkår som bransjen for øvrig. Med et slikt krav ville den såkalte ”drosjesvindelsaken” i Oslo vært unngått. Vår anbefaling er at i det minste de drosjeeiere som ikke selv har kompetanse, tid eller interesse av å kontrollere eget regnskap, frivillig benytter revisor ved utarbeidelse av årsregnskapet. Dette for å avdekke alt fra mangler i virksomhetens rutiner, misforståelse eller feiltokning av regler.
Man vil også kunne redusere risikoen for menneskelige feil fra regnskapsfører. Ved bruk av revisor er drosjeeieren bedre rustet til alt fra eventuelle nye bokettersyn, samt eventuelle spørsmål fra Næringsetaten vedrørende løyvet. Hva kan en revisor tilby? Det mest sentrale er kvalitetssikring av skatte- og avgiftsrapportering, samt kontroll med at virksomheten følger regler som har betydning for å beholde offentlige godkjenninger. Det bør etter vår oppfatning være like naturlig for en drosjeeier å tegne forsikring på sitt eget regnskap som å tegne forsikring på drosjebilene.
Som tidligere nevnt anbefales det at virksomheten benytter advokat til gjennomgang av sentrale avtaler, som for eksempel kjøp/salg av eiendeler, ansettelsesavtaler mv. Ved bruk av revisor og advokat vil virksomheten være bedre sikret mot eventuelle feil og krav som rettes mot drosjeeieren.