Publisert 24.09.09 i Aftenposten. Artikkelforfatter: Bjørn Egil Halvorsen
Lenke til artikkelen: http://www.aftenposten.no/bolig/boligokonomi/article3286681.ece
Klar, ferdig, bygg! Sier Fylkesmannen. Men etter fire år med småhuskrangel, nekter Oslo fortsatt å gi Ove Aurstad tillatelse til å oppføre drømmeboligen på Tåsen.
–Det begynner å gå på helsen løs. Vi orker snart ikke mer, sier Ove Aurstad. I den bratte, bratte skråningen bak tomannsboligen i Biskop Heuchs gate på Tåsen vil familien bygge sitt nye, moderne drømmehus. Men ulik tolkning av Oslo kommunes svært omstridte småhusplan skaper trøbbel.
I to omganger har Aurstad fått avslag på sin byggesøknad. Like mange ganger har Fylkesmannen overprøvd kommunens vedtak. Men kommunen føyer seg ikke.
–Hva skal vi med en klageordning når kommunen ikke forholder seg til overordnet myndighet, undrer Aurstad, som har brukt nærmere 1 million kroner til arkitekt- og advokatutgifter, samt tapte arbeidstimer på byggesaken siden starten høsten 2005.
Nektet
Da presenterte Aurstad planene for en 78 kvadratmeter stor enebolig for Plan og bygningsetaten (PBE). De anbefalte ham å søke.
–Men etter at søknaden ble sendt inn våren 2006, ble det stemningsskifte, sier Aurstad.
Han fikk avslag fordi huset ville føre til brudd i bebyggelsesmønsteret og grøntbeltet i nærområdet, ifølge kommunebyråkratene. Aurstad klagde på avgjørelsen, og fikk medhold hos Fylkesmannen. Samtidig fikk kommunen refs for å ha tolket sin egen småhusplan for strengt. Byggeklart? Langt derifra.
Kommunen ga seg ikke, og henvendte de seg til topps – Miljødepartementet – for å avklare hvor strenge de kunne være i bruk av egen småhusplan.
Bakgrunnen var at en rekke utbyggere hadde nådd frem med sine klager hos Fylkesmannen. Kommunen fryktet at den prestisjefylte småhusplanen skulle smuldre opp.
I februar kom svaret fra Miljøverndepartementet. Byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen gikk da ut og hevdet at kommunen hadde «vunnet» i småhusstriden. Gjorde de?
Tall Aften har hentet inn viser nemlig at Fylkesmannen i ettertid har gitt klager medhold i 13 av 18 småhussaker i Oslo.
Vant igjen
I april vant også Ove Aurstad frem med sin klage for annen gang. Fylkesmannen ga i praksis instruksen: Her skal det bygges.
Men fortsatt holdes gravemaskinene langt unna Biskop Heuchs vei 30. Nå vil PBE legge ned bygge- og deleforbud på Aurstads tomt. Det betyr i så fall nye år med venting.
I mellomtiden har Aurstad klagd kommunen inn for Sivilombudsmannen. Han mener seg utsatt for ulovlig saksbehandling.
–PBE har vært etter desperat leting etter å finne avslagsgrunner, men har ikke funnet noen. I stedet forsøker de å trette oss ut, hevder han.
Aurstads håp om å vinne frem styrket seg denne uken. I en fersk uttalelse fra Miljøverndepartementet står det svart på hvitt at kommunen plikter å følge Fylkesmannens retningslinjer og direktiver.
–Dette er et totalt nederlag for kommunen i småhusstriden. Nå krever jeg at PBE får instruks om å trekke varselet om bygge- og deleforbud, og gi familien den byggetillatelsen vi har krav på, sier han.
Arkitekter krever endringer
Oslo Arkitektforening mener Aurstads sak viser at småhusplanen ikke fungerer godt nok.
–Hovedproblemet er planens bestemmelser som definerer plassering og utformingen av bebyggelsen. Her benyttes det uklare begreper som «harmonisk måte», «samspille med» og «i hovedsak». Det skapes stor usikkerhet om hva som kan tillates, sier leder Andreas Vaa Bermann.
–Det at Fylkesmannen i mange saker har endret kommunens avslag forteller at tolkningsmulighetene av disse bestemmelsene er for vide, legger han til.
Konsekvensen blir uhorvelig lang saksbehandlingstid og diskusjon rundt de enkelte sakene, med usikkerhet om sannsynlig utfall.
–Samtidig legger den begrensninger for utbyggere og arkitekter. Muligheten for å utvikle en fremtidsrettet arkitektur og utvikling av boligtypene i byen begrenses.
Byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen sier hun innser at en del begreper bør strammes opp. Ifølge avdelingsdirektør Malvin Bjorøy i Plan og bygningsetaten kan det også komme endringer.
–Kommunen er nå i gang med å vurdere visse endringer av planen samt hvilken strenghet vi skal ha i praktiseringen av den, sier han.
Har blitt kommunens prinsippsak
Oslo kommune viker ikke en tomme i saken. Byutviklingsbyråd Merete Agerbak-Jensen legger ikke skjul på at Ove Aurstads prosjekt er blitt en viktig prinsippsak.
–Bygge og deleforbud er det siste virkemiddelet vi har igjen, mener byråden.
Hun understreker at kommunens motstand ikke handler om husets moderne uttrykk, men byggets plassering. Hun mener det blir liggende mellom to husrekker og bryter med øvrig bebyggelse.
–Er ikke bygge- og deleforbud etter fire år en innrømmelse av at dere ikke har hatt hjemmel til å avslå søknaden?
–Tvert imot. Vi mener vi har hjemmel. Det er dette vi kriger med Fylkesmannen om. Vi mener de tar feil.
–Men Miljøverndepartementet er enige med Fylkesmannen?
–Vi tolker departementet som en anmodning om at vi må bli enige med Fylkesmannen, sier Agerbak-Jensen.
Saken skal snart behandles i Byutviklingskomiteen. Blir det ikke flertall, innser hun at byggetillatelse må gis.
–Dette er nok et propagandautspill fra Agerbak-Jensen. Miljøverndepartementet har uttalt at kommunen plikter å bøye seg for Fylkesmannen. Jeg mener å bli holdt for narr i denne saken, sier Aurstad.