Små hus, store konflikter

Publisert 14.09.2011 i Aftenposten. Artikkelforfatter: Hilde Lundgaard

Lenke til artikkelen: http://mobil.aftenposten.no/article.htm?articleId=3370445

Kvelende byråkrati. Den som lurer på hvordan det er å stange hodet i systemet, kan ta en prat med husbygger Ove Aurstad på Tåsen. Hvis han fortsatt har krefter til å snakke om sitt møte med Oslo kommune.

OVE AURSTAD er en vanlig familiemann som aldri har satset på å havne i konflikt med «øvrigheta». Tvert imot er han som advokat vant til å respektere lover og regler. Derfor satte han seg godt inn i planer og retningslinjer da han skulle bygge nytt hus på familiens bratte og krevende tomt ved Voldsløkka. Han brukte arkitekt og endte med et prosjekt Fylkesmannen i Oslo og Akershus senere skulle rose for god tilpasning.

Også kommunen var i utgangspunktet positiv til Aurstads planer. Men det var for over fire år siden, før de tverrvendte og pekte ut den moderate boligen som selve slagmarken for kampen om Oslos omstridte Småhusplan.

Ikke forutsigbart

Detaljene i Aurstads ørkenvandring i byråkrati og politikk har Aften beskrevet før. Total mangel på forutsigbarhet og klare svar er et stikkord. Hovedpoenget er at Fylkesmannen, instansen der folk kan klage over offentlige vedtak, hele to ganger opphevet kommunens avslag på byggesøknaden. Siste gang med klar beskjed om at Aurstad raskt må få avklart detaljene kommunen faktisk kan legge seg opp i. Og så få bygge. Påleggene gjorde ikke nevneverdig inntrykk i Oslo rådhus, der mottrekket tvert imot var et såkalt bygge- og deleforbud på tomten, altså totalt byggeforbud på ubestemt tid.

Småhusplanen ble i sin tid hilst velkommen av alle bortsett fra pengegriske «eiendomsutviklere». Det var nemlig deres grotesk overdimensjonerte blokker, presset ned i trange eplehager, planen skulle stanse. Hva som er problemet med familiens Aurstads hus med 78 kvadratmeter grunnflate, har flere enn Fylkesmannen strevd med å forstå.

Skremmende

Det skremmende med Aurstads tilfelle er uansett ikke hvor de estetiske grensene er trukket. Men at landets største kommune velger å legge enkeltborgeres liv, tid, penger og boligplaner i potten når de rir egne prinsipper. Vi vil håpe Sivilombudsmannens svar i sakens anledning har fått skamrødmen frem hos både politikere og byråkrater. I et ni siders totalslakt av alle sider av kommunens håndtering, konkluderer han slik: «Kommunens behandling har gjennomgående vært preget på brudd på reglene om saksbehandling og informasjon om når vedtak kan ventes, samt plikten til å følge instrukser fra overordnet organ».

Etter ombudets kraftsalve la den nye byråden for byutvikling umiddelbart bort forgjengerens trussel om byggeforbud. Og Aurstad mottok rammetillatelse i ekspressfart. Det pynter knapt på en helsvart historie.