Motbør for skattemyndighetene i tingretten
Ny dom i straffesak mot drosjeeiere forelå 17. februar i år. I dommen kuttes beløpene fra tiltalen med opp til 65 %. Tingretten uttaler også at den enkelte drosjeeier har betalt for mye i tilleggsskatt og tilleggsavgift, og tallfester beløpet konkret for den enkelte tiltalte. Spørsmålet nå er; hva plikter skattemyndighetene å foreta seg når tingretten stadfester at det er betalt for mye i tilleggsskatt?
Artikkelen kan lastes ned som publisert i bladet ”Taxi” nr. 3 2011 her.
Tingretten behandlet saken for seks drosjeeiere i januar, dom forelå 17. februar. Beløpene som var omfattet av tiltalene var for de fleste drosjeeiere vesentlig redusert etter politirevisorenes gjennomgang av bokettersynsrapportene. Bakgrunnen for endringene var avdekking av konkrete feil fra skattemyndighetenes side. Påtalemyndigheten forventet således at deres beløp i tiltalen ble lagt til grunn av retten. Dette til tross for noe motbør og reduksjon av beløpene i forrige drosjesak høsten 2009. Så skjedde ikke. Tingretten gikk motsatt vei, og mente tingretten i forrige sak la for liten reduksjon av beløpene til grunn.
Motbør I – tilliten til skattemyndighetenes beløpsberegning
Tingrettens vurdering baseres på kreditrecorden, og den turanalyse som var foretatt. De legger til grunn at detforeligger en rekke feilkilder i turtellingen, og konkluderer således med at det benyttes en for lav kreditomsetningsandel. De legger også til grunn at en drosjetur betalt med kontanter, gjennomsnittlig er av en lavere verdi enn en tur betalt med kort eller rekvisisjoner. Beregningen av svart avlønning reduseres med hele 65 % for enkelte tiltalte. Tingretten har ikke foretatt en konkret vurdering av de dokumentbevis som forelå for den enkelte sak. Dette er også bakgrunnen for at dommen er anket fra påtalemyndighetens side.
Motbør II – tingretten
fastslår at drosjeeierne har betalt for mye skatt Bevisbyrden i straffesaker er strengere enn bevisbyrden i skattesaker. Dette forklarer deler av den reduksjonen som er foretatt. Når det gjelder skjerpet tilleggsskatt (60 %) er beviskravet samsvarende, og spørsmålet nå er hvordanskattemyndighetene forholder seg til klager fra drosjeeierne på dette punkt. Tingretten tallfester for den enkelte tiltalte konkrete beløp på det som er for mye betalt tilleggsskatt og tilleggsavgift. Beløpene utgjør opptil 150.000 for enkelte tiltalte.
Av likningslovens § 9-5 fremgår følgende:
”2. Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring a. som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse,”
Med samme bevisbyrde i en straffesak som for skjerpet tilleggsskatt blir nå stridstema fremover hvilken plikt skattemyndighetene har til å foreta endringer og tilbakebetalinger av de beløp tingretten har lagt til grunn. Ordlyden i bestemmelsen er fra likningsloven av 1980, men det ble først avklart i 2008 at det for skjerpet tilleggsskatt var samme bevisbyrde som i straffesaker. Spørsmålet om bestemmelsen således kun gjelder endringsplikt etter sivile søksmål, eller om den også gjelder domstolsavgjørelser i straffesaker gjenstår å se. Det er uansett vår oppfatning at ordlyden i bestemmelsen er klar,og spørsmålet er allerede tatt opp på vegne av drosjeeierne overfor skattemyndighetene.
Grunnet påtalemyndighetens anke over dommen, foreligger det uansett ingen plikt før rettskraftig dom foreligger. Opprettholdes dommen fra tingretten gjenstår det å se om også dette spørsmålet er av prinsipiell karakter, på lik linje med andre prinsipielle spørsmål som blant annet dobbeltstraff som har vært en del av ”drosjesakene” de senere år.